Sommer i syd og nord-Anne Grete Preus

Solen frelser i havets rand, Så stiger han loddrett opp, Han øser sin ild mot mø og mann Og brenner vår sjel og vår kropp. Vi gjesper under hans ørkenbrand, Mens han klatrer mot himmelens topp, Vi vakler i flammer på solsvidd strand; Det er høysommertid i Italias land! Den samme morgen blir også til Nord for Europas fjell og sletter; En slunken kule av kjølig ild Står opp av lyse netter. Det driver av dugg og det kvitrer av fugl Og fisken går blank i vannet, Og løvetannen står karsk og gul, Mens morgenen drar over landet! Der gjesper en hund og der mjauer en katt Og stryker seg kjelent mot veggen. En utsovd bonde tar ljåen fatt Og bryner dypsindig eggen For bakken er fuktig og morgenen sval, Og ljåen går tynn gjennom gresset. Det synger av stål i den grønne dal Så norsk en morgenmesse! Budeiene bærer de tunge spann Av lunken melk over tue, Og ørreten vaker i kalde vann Og biter på makk og flue! Da går det et fresende flammespyd Av solskinn gjennom mitt hode: Den samme morgen i nord og syd! Er dette den samme klode?